Etter mer enn 30 år som journalist i dagspressen, står bildene mine igjen som de sterkeste minnene.
Menneskene jeg møtte, de dramatiske hendelsene, nyhetene og reportasjene som ble fortalt gjennom fortellende bilder, alle disse øyeblikkene som ble festet til film og minnekort.
Sterke minner, fine minner, skremmende minner.
Jeg har vært fascinert at fotografiets sterke fortellerstemme siden jeg kjøpte mitt første speilreflekskamera like etter at jeg startet på journalistutdanningen i Volda høsten 1993. Interessen var så sterk at jeg blåste nytt liv i fotoklubben Blendarlaget, som disponerte et mørkerom på skolen, og rekrutterte en håndfull nye medlemmer til dyrking av hobbyen svart-hvitt fotografering.
Canon ble etter hvert byttet ut med Nikon, en reise som i 2024 ble toppet med dagens vindunderkamera Nikon Z9. En ny verden åpnet seg, med muligheter for fotografering med hyperhøy kvalitet.
Høsten 2025 tok jeg det store steget ut av fast jobb, men ikke ut av drømmen om å fange nye øyeblikk med kameraet som verktøy. Nå er jeg frilanser med foto som spesialitet, og tar oppdrag for pressen, private og bedrifter.